Norgesrekord dyphavsabbor

Ingen offisiell rekord ennå

Villmarkslivs offisielle liste over norske sportsfiskerekorder har ingen rekord for dyphavsabbor ennå. Den første registrerte fisken som oppfyller reglene, blir rekorden.

Om dyphavsabbor

William Jardine / W. H. Lizars (1835), New York Public Library (Public domain)

Dyphavsabbor (Epigonus telescopus), også kalt teleskopfisk, er en dyphavsfisk i familien dyphavskardinalfisker. Den har slank kropp, stor munn, butt snute, litt fremstikkende underkjeve og svært store øyne. Skjellene er store og faller lett av. Ryggfinnen er todelt, og fargen er mørk fiolettbrun til svart med et skimrende preg hos levende fisk. Vanlig lengde er under 55 cm, men den kan bli opptil ca. 75 cm, og arten er kjent for å kunne bli svært gammel, trolig over 100 år. Dyphavsabboren lever ved bunnen langs kontinentalskråninger, rygger og sjøfjell, mest på 300–800 meters dyp, mens ungfisken lever i de frie vannmassene. Føden er hoppekreps, reker, pilormer og små lysprikkfisker. I Nord-Atlanteren går utbredelsen fra Island sør til Kanariøyene, og arten finnes også i flere andre hav. I Norge er den svært sjelden; det eneste kjente funnet er fra en reketrål i Trondheimsfjorden i 1937. Norsk rødliste 2021: ikke egnet (NA).

Kilder: Artsdatabanken, Wikipedia

• Habitat: Saltvann
• Rødlistestatus: NA (2021)

Se artsguiden

Største dyphavsabbor i FishComp

Har du fått en dyphavsabbor? Logg fangsten i FishComp.

Slik melder du inn en norgesrekord

1. Norske sportsfiskerekorder registreres hos Villmarksliv, ikke hos FishComp. Les reglene før du gjør noe mer med fisken.
2. Rekordene er basert på vekt og godkjennes av en jury. Du oppgir vekt og lengde, fangststed, utstyret du brukte og eventuelle vitner.
3. Ta vare på bilder og notater fra fangsten. At den er logget i FishComp, betyr ikke at rekorden er meldt inn.